Konkrete råd til andre som vurderer en lengre rotur i Sunnhordland med liten båt.
En samling av de sterkeste naturopplevelsene underveis, med bilder og korte historier.
Presentasjon av Oselvar-færingen vi ror, litt historie og hvorfor denne båttypen passer til turen.
Det er dagen der på, og dagen har gått med på å tenke på helt andre ting enn roturen.
Riktignok har det vært noen refleksjoner, spørsmål og tilbakemeldinger fra venner og kjente.
Vi hadde også en henvendelse fra en journalist i Sunnhordaland 4 dagen da vi var på vei inn til Kulleseidkanalen. Vi hadde et intervju over telefon, grunnet at vi måtte tidlig avgårde på den lengste etappen neste dag.
For interesserte finnes artikkelen her:
https://www.sunnhordland.no/nyhende/n/2pmLaB/ror-seg-gjennom-sunnhordland-det-er-mitt-rike-paa-ein-maate
En liten reportasje og 3 bilder (inkludert dette) kom med i oppslaget i avisen.
Vi kan se tilbake på en fantastisk tur. Selvfølgelig med både rolig farvann, bølger fra forskjellige retninger, sol og regn.
Strømninger både mot og med. I lukksundkanalen som er kjent for sine strøminger opplevde vi en fart helt oppe i 4,5 knop med en roer. Det kan vi nok takke nøye planlegging da vi startet på etappen fra Ølve så tidlig som 0
7:30. Her hadde vi lest oss opp på at når Hardangerfjorden skifter fra flo og går mot fjære strømmer det mot Bjørnefjorden. Det følger ikke helt flo og fjære, så antakelsen her var at det kommer en endring når det er bortimot likevekt mellom Hardangerfjorden og Bjørnefjorden. Etter ca. 1 1/2 time var vi et stykke inne l Lukksundkanalen og hadde god nytte av å ha lest oss opp på forholdene her.
Her i Lukksund kanalen skal det vistnok også være et lite kraftverk som utnytter strømningsorholdene, der UiB driver forskning.
Turen har selvfølgelig vært fysisk krevende til tider, og vi har også kjent på vårt felles samhold som par. Uenigheter har det selvfølgelig vært, men samlet sett har samarbeidet gått greit uten noen store kontroverser.
Med forskjellige utgangspunkt har vi hatt en god dialog underveis.
Selv om vi har hatt noen roturer på forhånd, før turen gikk av stabelen, så hadde vi nok ikke erfart relativt kraftige bølger som møtte oss første dagen, med stadige korreksjoner på retningen vi hadde peilet ut. Da vi rundet inn mot Bekkjarvik fra østsiden i starten av Langenuen rodde vi hele veien inn med strømmen og bølgene mot oss. Det var en strabasiøs ferd som vi ikke hadde sett for oss. Her har vi nok tenkt i ettertid at det sikkert hadde vært smartere å tatt turen om Huftahammer da vi ville hatt strømmen med oss. Da på tross at den ruten hadde vært litt lengre.
Oppsummert har vi hatt mange gode opplevelser, spist og sovet godt på alle våre destinasjoner. Gode venner har møt og tatt i mot oss underveis, som også noen av dagsettappene beskriver
Flere roturer vil det nok bli, men hvor langde disse skal bli får komme i neste fase.
En opplevelse har det vært uansett.
Riktignok har det vært noen refleksjoner, spørsmål og tilbakemeldinger fra venner og kjente.
Vi hadde også en henvendelse fra en journalist i Sunnhordaland 4 dagen da vi var på vei inn til Kulleseidkanalen. Vi hadde et intervju over telefon, grunnet at vi måtte tidlig avgårde på den lengste etappen neste dag.
For interesserte finnes artikkelen her:
https://www.sunnhordland.no/nyhende/n/2pmLaB/ror-seg-gjennom-sunnhordland-det-er-mitt-rike-paa-ein-maate
En liten reportasje og 3 bilder (inkludert dette) kom med i oppslaget i avisen.
Vi kan se tilbake på en fantastisk tur. Selvfølgelig med både rolig farvann, bølger fra forskjellige retninger, sol og regn.
Strømninger både mot og med. I lukksundkanalen som er kjent for sine strøminger opplevde vi en fart helt oppe i 4,5 knop med en roer. Det kan vi nok takke nøye planlegging da vi startet på etappen fra Ølve så tidlig som 0
7:30. Her hadde vi lest oss opp på at når Hardangerfjorden skifter fra flo og går mot fjære strømmer det mot Bjørnefjorden. Det følger ikke helt flo og fjære, så antakelsen her var at det kommer en endring når det er bortimot likevekt mellom Hardangerfjorden og Bjørnefjorden. Etter ca. 1 1/2 time var vi et stykke inne l Lukksundkanalen og hadde god nytte av å ha lest oss opp på forholdene her.
Her i Lukksund kanalen skal det vistnok også være et lite kraftverk som utnytter strømningsorholdene, der UiB driver forskning.
Turen har selvfølgelig vært fysisk krevende til tider, og vi har også kjent på vårt felles samhold som par. Uenigheter har det selvfølgelig vært, men samlet sett har samarbeidet gått greit uten noen store kontroverser.
Med forskjellige utgangspunkt har vi hatt en god dialog underveis.
Selv om vi har hatt noen roturer på forhånd, før turen gikk av stabelen, så hadde vi nok ikke erfart relativt kraftige bølger som møtte oss første dagen, med stadige korreksjoner på retningen vi hadde peilet ut. Da vi rundet inn mot Bekkjarvik fra østsiden i starten av Langenuen rodde vi hele veien inn med strømmen og bølgene mot oss. Det var en strabasiøs ferd som vi ikke hadde sett for oss. Her har vi nok tenkt i ettertid at det sikkert hadde vært smartere å tatt turen om Huftahammer da vi ville hatt strømmen med oss. Da på tross at den ruten hadde vært litt lengre.
Oppsummert har vi hatt mange gode opplevelser, spist og sovet godt på alle våre destinasjoner. Gode venner har møt og tatt i mot oss underveis, som også noen av dagsettappene beskriver
Flere roturer vil det nok bli, men hvor langde disse skal bli får komme i neste fase.
En opplevelse har det vært uansett.
Siste etappe tilbake til Sørstrøno. Denne siste turen er kun 8 1/2 NM. I forhold til de andre etappene så er denne forholdsvis kort, men her må vi passe på at vi skal krysse fergene mellom Halhjem og Sandviksvåg sin rute. Her har de 4-5 ferger på sambandet så det er et tidsvindu på 20 minutter som vi må foreta krysningen. Det går heldigvis veldig bra med ganske god marging. Ute på Bjørnefjorden er det en del sidevind fra øst, også med varierende bølger.
Vi når innseilingen mellom Røtinga og Innerøyna etter ca. 2 timer og 45 minutter. Litt inne i innseilingen møter Magne oss i sin skjærgårdsjeep, Eva sin onkel som også bor i Sørstrøno. En tur innom Vedholmen landhandel hører med. Litt innkjøp av matvarer og en is må til. Ikke så mye mat i huset etter en 12 dagers rotur.
En siste roetappe inn til Naustene våre og der møter en liten velkomstkomite, Mona som er Magne sin kone og Ingeborg som Eva sin barndomsvenninne. Sistnevnte har også med seg sin flotte labrador Tuva.
Ingeborg og Mona har ordnet med kaffe, brus og boller. Det smaker fantastisk.
Oppsummering av hele turen, hva som gikk som planlagt, hva som overrasket og sist men ikke minst noen av opplevelsene vil komme i et eget innlegg her på nettsiden. Om det blir en del av bloggen eller direkte på nettsiden får vi se på.
Det som vi allerede kan røpe er at dette har vært en fantastisk opplevelse, hvor vi også har utfordret oss selv og vårt forhold.
Noen tanker for neste utfordring vil sikkert komme etter hvert. Kanskje i en helt annen retning, og med andre hjelpemidler.
Vi når innseilingen mellom Røtinga og Innerøyna etter ca. 2 timer og 45 minutter. Litt inne i innseilingen møter Magne oss i sin skjærgårdsjeep, Eva sin onkel som også bor i Sørstrøno. En tur innom Vedholmen landhandel hører med. Litt innkjøp av matvarer og en is må til. Ikke så mye mat i huset etter en 12 dagers rotur.
En siste roetappe inn til Naustene våre og der møter en liten velkomstkomite, Mona som er Magne sin kone og Ingeborg som Eva sin barndomsvenninne. Sistnevnte har også med seg sin flotte labrador Tuva.
Ingeborg og Mona har ordnet med kaffe, brus og boller. Det smaker fantastisk.
Oppsummering av hele turen, hva som gikk som planlagt, hva som overrasket og sist men ikke minst noen av opplevelsene vil komme i et eget innlegg her på nettsiden. Om det blir en del av bloggen eller direkte på nettsiden får vi se på.
Det som vi allerede kan røpe er at dette har vært en fantastisk opplevelse, hvor vi også har utfordret oss selv og vårt forhold.
Noen tanker for neste utfordring vil sikkert komme etter hvert. Kanskje i en helt annen retning, og med andre hjelpemidler.
I dag er der hviledag fra roingen, her på Haaheim Gaard og omgivelser. Det kan nevnes at Haaheim Gaard er et fantastisk sted, og med fantastiske omgivelser og ikke minst matopplevelser. For intgeresserte følger linken her: https://www.haaheimgaard.no/. Dagen starter med en gåtur fra Haaheim Gaard til Våge. En spasertur på ca. 6 km. Vel annkommet Våge må vi først ta en tur for å se til våre 2 båter; Oselvaren og følgebåten.
Vi inntar en fortreffelig lunsj på Mandelhuset. Audelin, som er med oss på Haaheim Gaard, velger å gå tilbake. Vi andre bestemmer oss for å ta taxi tilbake, men får vite at det er minst 45 minutter til taxien kan plukke oss opp. Går nok noe mer tid, så da vi endelig er tilbake på Haaheim Gaard så her har Audelin allerede vært der en liten stund.
Denne kvelden blir det en 7 retters middag med vinpakke for de flese av oss. Gårsdagen var det en 3 retters med vinpakke, så de siste 3 rettene i dag er identisk med gårsdagen. Menyen i dag er fantastisk med mange smaksopplevelser og god drikke. Totalt sitter vi vel ved bordet i over 3 timer. På slutten tar Torstein, eieren av Haaheim Gaard, en liten operaseanse. En gest han er kjent for. Han forteller at han også i dag har kjøpt noen nye høner. Den ene skal vistnok ligne på Eli Hagen. Vi blir med han og yngstedatteren opp til det lille huset som hønene skal inn i. Disse står fremdeles i bilen i noen kasser. Datteren tar kassene ut og åpner dem. Her er det noen fantastiske variasjoner, og den nevnte likheten ser vi jo.
Det blir også en kort tur ned i Kapellet som ligger på området. Vi har fått vite at en ung jente, som er kelner på Haaheim Gaard, holder på med å male et fantastisk maleri som dekker hele taket. Dette må vi få med oss. Dagens blogg viser også noen bilder der i fra, som også viser litt hvordan hun jobber.
For oss blir det nå sengetid, for å være klar for morgensdagen rotur over Bjørnefjorden. Roturens siste etappe.
Vi inntar en fortreffelig lunsj på Mandelhuset. Audelin, som er med oss på Haaheim Gaard, velger å gå tilbake. Vi andre bestemmer oss for å ta taxi tilbake, men får vite at det er minst 45 minutter til taxien kan plukke oss opp. Går nok noe mer tid, så da vi endelig er tilbake på Haaheim Gaard så her har Audelin allerede vært der en liten stund.
Denne kvelden blir det en 7 retters middag med vinpakke for de flese av oss. Gårsdagen var det en 3 retters med vinpakke, så de siste 3 rettene i dag er identisk med gårsdagen. Menyen i dag er fantastisk med mange smaksopplevelser og god drikke. Totalt sitter vi vel ved bordet i over 3 timer. På slutten tar Torstein, eieren av Haaheim Gaard, en liten operaseanse. En gest han er kjent for. Han forteller at han også i dag har kjøpt noen nye høner. Den ene skal vistnok ligne på Eli Hagen. Vi blir med han og yngstedatteren opp til det lille huset som hønene skal inn i. Disse står fremdeles i bilen i noen kasser. Datteren tar kassene ut og åpner dem. Her er det noen fantastiske variasjoner, og den nevnte likheten ser vi jo.
Det blir også en kort tur ned i Kapellet som ligger på området. Vi har fått vite at en ung jente, som er kelner på Haaheim Gaard, holder på med å male et fantastisk maleri som dekker hele taket. Dette må vi få med oss. Dagens blogg viser også noen bilder der i fra, som også viser litt hvordan hun jobber.
For oss blir det nå sengetid, for å være klar for morgensdagen rotur over Bjørnefjorden. Roturens siste etappe.